Problemet er at det siden midten av 00-tallet har vært et stort gap i økonomien til danske filmer, sier Claus Ladegaard, administrerende direktør i Dansk Filminstitutt (DFI).

Færre filmer og mindre utvalg

– Nedgangen i inntekter fra fysisk og digitalt salg er betydelig, og det er bekymringsfullt fordi vi ser det får konsekvenser flere steder, sier Claus Ladegaard.

For det første sier han at antallet danske filmer i perioden har vist en nedgang. På 00-tallet var det flere år hvor det kom over 25 filmer gjennom DFIs støttesystemer hvert år, mens det de siste årene har vært rundt 20.

Ifølge tall fra DFI har inntektene for den gjennomsnittlige danske filmen, etter at filmen har blitt vist på kino, falt fra 6,2 millioner i 2004 til rundt 1,5 millioner kroner i 2020. Dette er pengene som går inn i en film fysiske og digitale salg når kinoene ikke lenger viser filmen på lerretet.

Stabile kinotall

DFIs tall viser også at kinoinntektene har vært ganske stabile i samme periode.

På grunn av sterke storfilmer noen år – som «Klovn»-filmene og fjorårets Oscar-vinnende film «Et glass til», kan tallene svinge. Men sett over en 17-årsperiode mener Claus Ladegaard nå at signalet er så tydelig at det trengs handling.

Satser på sikre kort

– Når en filmprodusent opplever et så kraftig fall i inntektene, fokuserer de på det trygge, og på filmene hvor det er publikumspotensial og hvor inntektspotensialet er størst.

– Det betyr at vi vil se en nedgang i filmer som tar opp nye temaer og måter å fortelle historier på, så vi vil igjen få relativt flere krim og familiekomedier. Så mangfoldet vil forsvinne, og utviklingen vil forsterkes enda mer framover, sier Claus Ladegaard til DR.