Bakgrunn


Utvalget ble nedsatt av kulturminister Trond Giske og fikk i mandat å vurdere organiseringen av de statlige virkemidlene på filmområdet. Utvalgets innstilling er et innspill til den planlagte stortingsmeldingen om film som skal legges frem våren 2007.

Utvalget skulle også vurdere avgrensingen mellom statens og bransjens oppgaver og ansvarsdelingen mellom de statlige virksomhetene og tilgrensende virksomheter, samt foreslå tiltak for å fremme likestilling på filmområdet og vurdere eksport av norsk film. Utvalget har i tillegg vurdert fjernsynskanalenes ansvar for å delta i finansieringen av norsk film og tilskuddsordningene og målene på filmområdet.

Utvalget har selv definert et hovedmål for arbeidet, som er å utvikle en helhetlig norsk filmpolitikk.

Forslag til fremtidig organisering


Utvalget mener statens viktigste oppgave må være å sikre stabile rammevilkår og at de statlige virkemidlene må utformes med tanke på å skape kontinuitet og forutsigbarhet for filmskaperne.

Utvalgets flertall anbefaler at alle statlige filmrelaterte oppgaver samles i én institusjon, etter modell fra Sverige og Danmark. Avgrensingen går mot Filmskolen, FILM&KINO og Nasjonalbiblioteket. Den viktigste begrunnelsen for en samlet virksomhet er å få et virkemiddelapparat der alle oppgavene på filmområdet ses i sammenheng. Dette er ressurssparende og gir mulighet for målrettet innsats, mener utvalgets flertall. For brukerne betyr dette en forenkling, og man behøver ikke forholde seg til flere virksomheter på samme felt. Det er enklere å få til samarbeid og god ressursutnyttelse innen én virksomhet enn mellom flere ettersom det er felles ledelse.

Utvalgets flertall mener det ligger et betydelig effektiviseringspotensial i en slik samordning. Selv om det på kort sikt vil medføre kostnader i form av tid og utgifter, vil det på lengre sikt kunne gi rasjonaliseringsgevinster i form av samordning av administrative støttefunksjoner, synergier utløst av samarbeid og bortfall av dobbeltarbeid.

FILM&KINO sluttet seg til mindretallet sammen med produsentenes representant og skuespillerrepresentanten. Mindretallet anbefaler en organisering som både medfører sammenslåing av institusjoner og en rendyrking av oppgaver. Det viktigste grepet er å samle næringskjeden for alt som har med produksjon av ny norsk film å gjøre: fra idéutvikling til visning i alle vinduer. Forslaget innebærer to statlige virksomheter på filmområdet: Norsk filmfond og norsk filminstitutt.

Begrunnelsen ligger i å videreføre omleggingen i 2001, som etablerte Norsk filmfond som en egen institusjon. Det er liten tvil om at denne omleggingen har vært vellykket for norsk filmproduksjon, noe som også kan måles konkret i form av at norsk film har fått en økende markedsandel på kino i Norge og en mer positiv relasjon til publikum og media. Mindretallet ønsker nå å gi Norsk Filmfond et enda sterkere grep om produksjon og lansering av norsk film, ved at også ansvaret for lansering i utlandet overføres fra Norsk filminstitutt.

FILM&KINOs oppgaver


Utvalget mener at FILM&KINO fortsatt bør ha ansvaret for bransjerettede tiltak mot kino og videobransjen, samt tilskudd til import av film og deler av ansvaret for barn og unge. Et flertall mener at det samlede ansvaret for filmfestivalene også bør legges til FILM&KINO, som en naturlig følge av at festivalene i stor grad eies og drives av kinoene.

Avgiften til Norsk kino- og filmfond (NKFF)


Utvalget mener det er naturlig at alle som viser norsk film også bør ha et ansvar for å finansiere norsk filmproduksjon. Dette gjelder både kinobransjen, videobransjen, fjernsynskanalene og ikke-lineære tjenester som klikkefilm.

På grunn av det norske kinosystemet med mange små kinoer i hele landet, bør staten ta et ansvar i digitaliseringen av de kinoene som markedet alene ikke vil kunne finansiere. Digitaliseringen av kinoene bør finansieres av avgiften som i dag ligger i NKFF.

Utvalgets flertall mener at de midlene som ligger i NKFF innen utgangen av 2007 vil være tilstrekkelig for å dekke en vesentlig del av finansieringen av en full digitalisering av norske kinoer. Dersom dette likevel ikke er tilstrekkelig, bør det vurderes om en fortsatt andel av avgiftsmidlene bør øremerkes digitaliseringen i en overgangsperiode. Alternativt kan det offentlige på annet vis sørge for det nødvendige bidraget.

Utvalgets flertall mener at det er naturlig at en del av avgiften til NKFF tilfaller det statlige virkemiddelapparatet, og kan anvendes til oppgaver tilknyttet formidling av norsk film. Dette vil gi en klar ansvarsdeling og helhet i den statlige politikken overfor norsk film, der staten tar det fulle ansvaret. For den norske filmen. Utvalgets flertall mener derfor at avgiftsmidlene fra 2008 bør deles mellom FILM&KINO og det statlige virkemiddelapparatet.

Mindretallet, representert ved FILM&KINO, mener at organisasjonens arbeid for kino- og videobransjen er med på å opprettholde et differensiert film- og kinotilbud i distriktene. Uten midlene fra NKFF vil det bli vanskelig for organisasjonen å løse disse oppgavene. Organisasjonen har i tillegg de siste årene lagt vekt på å sette av deler av avgiftsmidlene til den kommende digitaliseringsprosessen, for å kunne møte den på kinoenes vegne. Det avsatte beløpet er ikke regnet for å være tilstrekkelig til å gjennomføre den nødvendige digitaliseringen.

FILM&KINO mener derfor at midlene i NKFF også etter digitaliseringen bør forbli i organisasjonen, slik at FILM&KINO kan ivareta dette arbeidet og samtidig påta seg nye naturlige utfordringer, som for eksempel finansiering av regionale oppgaver.

Fjernsynskanalenes ansvar


Fjernsynskanalene må pålegges å investere i og kjøpe visningsrett til norsk film, mener utvalget. NRK bør bidra med 40 millioner i året, TV2 med 30 millioner og de andre norske kanalene med et beløp som står i forhold til dette.

Regional filmsatsing


Utvalget mener det er behov for en helhetlig strategi for hvordan staten skal satse på film i regionene. Det skiller prinsipielt mellom filmsenter og filmfond. Et hovedprinsipp for finansiering av regionale filmtiltak bør være at all drift skal dekkes lokalt. Innhold og aktiviteter skal finansieres statlig.

Regionale filmsentre er rette inn mot ikke-kommersiell virksomhet som talentutvikling og utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm. Der det er regionalt grunnlag for å drive et filmsenter, bør staten kunne gå inn med midler til talentutvikling, tiltak for barn og unge, utvikling samt produksjon av kortfilm og dokumentarfilm.

Regionale filmfond har som formål å investere/co-produsere innen de kommersielle formatene spillefilm og fjernsynsproduksjoner. Utvalget mener at statlig finansiering av de regionale filmfondene vil være et viktig intensiv for å tiltrekke lokal kapital, slik at det samlet vil bli mer midler til norsk filmproduksjon. Det bør derfor opprettes en automatisk ordning der nye, lokale investeringsmidler matches med statlige midler etter forholdet 1:1.

Staten bør ikke finansiere lokale infrastrukturtiltak eller regionale filmkommisjoner.

Likestilling i filmbransjen


Det skal settes klare mål og legges en fremdriftsplan for å øke kvinneandelen i norsk film. Innen utgangen av 2010 skal minst 40 prosent av nøkkelposisjonene i norsk film (manus, regi, produsent og hovedrolle) besettes av hvert kjønn. Pakkefinansiering, billettstøtte og markedsbasert støtteordning bør endres for å sikre større kvinneandel. De konkrete rutinene for tildeling av støtte bør gjennomgås i et kjønnsperspektiv. Om fremdriftsplanen ikke holder, bør man innføre kvotering.

Høring


Filmutvalgets innstilling sendes nå ut på høring, med frist for tilbakemeldinger den 26. januar 2007. Har du spørsmål, er du velkommen til å kontakte kommunikasjonssjef Birgitte Langballe i FILM& amp;KINO, på telefon 22 47 46 22 eller på mail: birgitte
at kino.no

Les høringssak og innstillingen fra utvalget på Kultur- og kirkedepartementets hjemmesider.