Vil alle kinoene digitaliseres?


Det er ikke et spørsmål om man skal ta i bruk digitalt utstyr eller ei. Snart er film på 35 mm historie, og da vil kinoer som ikke er digitalisert stå uten et filmtilbud. FILM&KINO legger ingen begrensninger i forhold til overgang til digitalt utstyr, men det er selvsagt opp til hver enkelt kino og kommune å vurdere de økonomiske sidene knyttet til om det skal være kinodrift eller ei.

Økonomi knyttet til overgangen til digital kinodrift


Det arbeides for å finne en finansieringsmodell som ivaretar det særegne norske kinosystemet, og som vil gjøre det økonomisk mulig for alle kinoene å legge om til digitalkino. I denne modellen ser man for seg at distributørene betaler en andel og at det kommer et offentlig bidrag fra bransjeorganisasjonen FILM&KINO. Det er foreløpig umulig å si noe om hvor stor kinoenes andel blir, men den vil antakelig ligge på rundt 20 prosent av kostnadene. Andelen som blir igjen på kinoen vil kunne fordeles over flere år (antatt 5-8 år). Meningen er at de årlige utgiftene skal ligge på et moderat kostnadsnivå.

Et komplett digitalt kinoanlegg antas å koste mellom 600 000 og 800 000 kroner per sal, inkl alt utstyr og montering. Det forutsettes at kinoen har akseptabelt lydanlegg, lerret, automatikk osv. Det forutsettes også at det er plass til utstyret, at det er tilstrekkelig med strøm og at ventilasjon er tilgjengelig.

Fordeler som kan gi kinoene bedre driftsøkonomi


For å beskrive alle fordelene ved digital kino kan man ikke bare se på kinoprosessen i seg selv. Man må også se på omkringliggende virksomheter, som markedsføring og salg av tilgrensende produkter. Digital kino er ikke bare en forbedring innen kinodrift, men også en helt ny type forretningsvirksomhet med utvidede programmeringsmuligheter og alternativt inntektspotensial.

Fersk film i hele landet


Filmene skal i teorien komme raskere ut til alle landets kinoer, slik at filmene blir vist mer likt i tid. Man er ikke lenger avhengig av hvor mange kopier filmen slippes i og dermed kinoens plass i hierarkiet for når filmen kommer. At små og mellomstore kinoer kan tilby fersk film til sitt publikum, er en stor konkurransefordel. Dette er naturligvis avhengig av kinoenes salkapasitet, men også av distributørenes vilje til bred distribusjon. Foreløpig er avtalene på dette området ikke klare.

De mindre kinoene kan også ha ekstra inntekter fordi utstyret kan brukes til mer enn å vise spillefilm. Det er imidlertid for tidlig i prosessen til å kunne si noe sikkert om eventuelle inntekter knyttet til digitaliseringen.

Lokalt tilpasset programmering


Kinoene betaler for antall visninger. De kan selv programmere filmene slik det passer lokalt uten å tenke på at filmen skal sendes videre. En populær film kan vises så lenge det er behov. Det gir også mulighet til å vise en type film på en bestemt ukedag. For eksempel kan en ukedag settes av til smalere filmer, andre dager til actionfilmer, komedier etc. Dette kan gi en forutsigbarhet som er med på å trekke publikum som ellers ikke går på kino til forestillingene.

Ny bruksmuligheter for kinoen


Med digitaliseringen får kinoene nye inntektsmuligheter fordi utstyret kan brukes til mer enn å vise spillefilm. Kinoene kan for eksempel kunne vise lokale produksjoner av alle slag, fra forestillinger i barnehager til film fra et arrangement. Det er også mulig å vise forestillinger fra verdens mest anerkjente operahus, både direkte og i opptak. Flere profesjonelle begivenheter, for eksempel teaterforestillinger og sportsarangementer, vil nok også kunne trekke publikum til kinoen. På dette området er mulighetene mange, så det er bare å bruke fantasien. Dette åpner for et spennende samarbeid mellom mange ulike aktører.

Lavere distribusjonskostnader


Med digitaliseringen kuttes distribusjonskostnadene betydelig, fordi den digitale kopien er langt rimeligere å distribuere. For dubbede filmer er forskjellen stor. Der man tidligere måtte ha én versjon for norske stemmer og en annen for originalspråket, kan man i en digital verden programmere språk og eventuell tekst i samme film.

Kvalitet på filmen


I motsetning til film på 35 mm, som blir slitt og får dårligere kvalitet etter hvert som den brukes, har digital film samme, gode kvalitet hele tiden.

Distribusjon av digital film


Distribusjon av digital film kan skje på flere måter. Man kan fysisk sende en harddisk med filmen til hver kino, noe som ofte gjøres i dag. På sikt vil man sannsynligvis se at mer av distribusjonen går gjennom bredbåndsnettet eller via satellittoverføring. Mest trolig vil alle de tre distribusjonsformene være i bruk side om side.

Gjennomføringstidspunktet


Når finansieringsmodellene er klare, teknologien på plass og innholdet tilgjengelig, kan man starte omleggingen. Antakelig er det oppstart i løpet av et års tid. Foreløpig er det ingen som kan si når digitaliseringen er ferdig gjennomført, men det antas å ta inntil to år å montere nytt utstyr i alle salene fra oppstartsdato.

Generell informasjon


Både avdelingsdirektør Jørgen Stensland og kinoteknisk rådgiver Rolv Gjestland er tilgjengelige for spørsmål.

Jørgen Stensland: 22 47 46 25/414 61 199,
jorgen@kino.no

Rolv Gjestland: 22 47 46 20/952 08 502,
rolv@kino.no