Her ble den audiovisuelle bransjen invitert til å komme med innspill til hvordan en ny lov bør utformes.

Bakgrunnen er at dagens lov om film og videogram fra 1987 er laget i en tid da distribusjon av film, video og tv-programmer var oversiktlig, klart definert og med forholdsvis få aktører. Dagens lovverk er basert på ulik regulering av film avhengig av om den blir vist på kino, sett på tv, sett på video eller Video On Demand (klikkefilm), eller sett på gratis og åpent nett-tv som for eksempel nett-tv fra NRK.

Felles lov


Tanken nå er å lage en ny felles lov som skal ha som formål å beskytte barn mot skadelig innhold i bildemedier på alle plattformer. Det betyr at loven skal gjelde alle bildemedier uansett hvordan de distribueres eller vises for publikum. Spørsmål som ble stilt var bl.a. følgende: Hvordan skal kontrollsystemet være – skal det være bransjen selv som står for kontrollsystemet, eller skal det være en statlig myndighet eller en kombinasjon? Hvilke programtyper bør ha aldersgrenser? Hvordan sikre en enhetlig aldersgrensesetting? Hvilke tekniske tiltak kan innføres for alderskontroll? Hvordan sikre best mulig informasjon til publikum om aldersgrenser og målgruppe for filmer og programmer?

På konferansen var bransjerepresentantene mest stemt for et system med samregulering, det vil si at bransjen selv setter aldersgrenser, sørger for informasjonsformidling og fører kontroller, og at staten får en tilsynsrolle og behandler klager på aldersgrenser og svikt i kontrollsystemet. Dette er ordninger som minner om det de har i blant annet Nederland og Finland.

Innspillene er samlet inn og vil bli brukt i arbeidet med høringsnotatet som vil bli sendt ut til bransjen for vurderinger og uttalelser. Det videre arbeidet vil være knyttet til implementeringen av EUs direktiv om audiovisuelle medietjenester i norsk lov.