Barcelonas egen stjerneregissør, Juan Antonio Bayona, var med å åpne CineEurope. Regissøren bak filmer som Ringenes Herre, Maktens Ringer og Jurassic World: Fallen Kingsdom sammenlignet koronaen innvirkning på kinoen med da TV kom til Spania på 50-tallet.

Han viste til hvordan ankomsten av TV og hvordan det endret filmskaping. Den gang var nedgangen på 30 prosent. Mer eller mindre veldig nær det vi har hatt nå:

-La meg fortelle deg en ting, dette er helt sant. Da pandemien rammet, fikk alle rundt meg panikk. Jeg sluttet aldri å tro på kraften i kinoopplevelsen. Aldri. Vennene mine fortalte meg at det kanskje var slutten på kino. Jeg var sikker på at kinoer og teatre ville overleve. Jeg vaklet aldri, for jeg er sikker på at du tror det samme, at opplevelsen av å se en film på det største lerretet er en del av livene våre og måten vi forholder oss til hverandre på.

Selvfølgelig er ingen av oss mot strømming eller hjemmekino. Det er jeg absolutt ikke. La meg ta et eksempel. Jeg så alle filmklassikerne på TV da jeg var liten, kinoene i nærheten av meg viste ikke slike filmer. Så det var på TV at oppdaget Francois Truffaut, Akira Kurosawa og Orson Welles. Så TV var bra for meg. Men å gå på kino var en begivenhet.

Første minne

Mitt første virkelige minne som barn, mitt første minne i livet mitt er å være på kino. Jeg må ha vært tre år gammel. Det var et fantastisk filmpalass, det var et stort lerret. Jeg tror ikke det var et tomt sete på det rommet. Der på den enorme skjermen fløy Supermann selv forbi til meg, fløy forbi meg. Det var et livsendrende øyeblikk for meg.

Det bildet forandret for alltid måten jeg har mottatt, forstått og forholdt meg til resten av verden. Det tillot meg å uttrykke meg selv og kommunisere med andre og skrive med dem om filmene. Det var starten på et forhold. Et godt forhold, et som etter hvert ble veldig gunstig for hverandre.

Filmene gir meg et kreativt utløp, en karriere jeg ble filmskaper. Det var takket være den kinosalen. Den opplevelsen. Nå har filmene jeg har laget spilt inn over 1,5 milliarder dollar i retur. 

Startet med skrekksuksess

-I oktober vil det være 16-årsjubileum for The Orphanage. Min første film, det var en liten produksjon skutt på spansk i Europa i Spania, og laget kun med 4 millioner dollar. Etter premieren, fortsatte den med å tjene 80 millioner dollar over hele verden og vinne flere priser, priser som ikke bare var for meg, men for mange mennesker på det kreative teamet som også fikk en start med den filmen.

Suksessen til den filmen ga meg muligheten til å å velge fritt mitt neste prosjekt. Jeg var begeistret. Det var en flott posisjon å være i, men jeg følte også et stort ansvar overfor publikum. Jeg måtte tilby dem en ny film som ikke bare utfordrer meg, men også utfordrer dem. Jeg måtte levere. Det tok litt tid, la meg fortelle deg en historie.

Jeg fikk et godt råd av en venn i bransjen. Han sa i Hollywood er viktigere å si nei, enn å si ja. Så jeg sier nei. Flere ganger til Hollywood. Til slutt ble jeg i Spania hvor jeg bestemte meg for å gjøre Det umulige. Og ja, budsjettet var større, 35 millioner dollar, men den tjente nesten 200 millioner over hele verden. Så vi leverte. Deretter regisserte jeg A Monster Calls. Det var en film folk på gata kom og gratulere meg for. Det var min første store studiofilm, og studioet var veldig fornøyd. Filmene var over deres forventninger til innspilling. Steven Spielberg elsket filmen. Og det holdt franchisen i live i beste velgående.

Hvert av disse karrieretrinnene er nøye gjennomtenkt. Målet mitt har alltid vært å lage den best mulige filmen eller filmen som tilfredsstiller min kreative sjel, men som også når produsentens mål og samtidig inspirerende historier for publikum. Det er derfor vi er her – for publikum.

Viktig med nærhet til kinoen

Bayona understreket hvor viktig et er med publikumfokus:

-Vi må alle som en regissører, produsenter og kinosjefer tilby den best mulige filmopplevelsen for publikum. Vi må lageoverbevisende filmer, distributører må sørge for at filmer kommer til overalt.

La meg gi et eksempel. Noen fortalte meg en gang at i Frankrike er den lengste avstanden fra der du er til en kino maksimalt 10 minutter. Jeg er ikke sikker på om det er sant, men jeg vil elske det var slik over alt. Kinoenes tilgjengelighet og service er vital.

I mitt tilfelle er velsignelsen av min suksess retten til å velge hva mitt neste prosjekt skal være. Men med rettigheter følger ansvar, og mitt ansvar er kvaliteten. Som filmskaper kjenner jeg på jakten etter kvalitet. Vi må fortsette å satse på denne kvaliteten som nøkkelen til vår suksess, og akseptere våre feil som muligheter til å lære.

Flere utfordringer

-Det er mange ting å rette på og mange vil bli debattert på CineEurope. La meg for eksempel gi deg et par eksempler; vi trenger å få tilbake det modne og eldre publikummet vi har mistet. Og for det andre, vi må også bringe kinoene tilbake til byene våre i sentrum. Dessuten har vi fortsatt mye å lære om nye teknologier. De er kommet for å bli. Vi må omfavne dem og ikke frykte dem.

Vi må innse at konkurransen om publikums oppmerksomhet er hard, så vi må gi dem gode grunner til å reise seg opp fra sofaen.

-Hvis det er et siste budskap jeg ønsker å formidle, er det en entusiasme, entusiasme for fremtiden. Mer enn sporadiske opp- og nedturer i box office, bør vi fokusere på hvordan kinoopplevelsen har klart å holde seg på topp. Gjennom ankomsten av TV, fremveksten av piratkopiering av hjemmevideoer og pandemien har vi holdt oss relevante. Bare la meg gi to grunner til det håpet først -det er ingenting som kan sammenlignes med å se en film i et mørkt rom omgitt av fremmede. Og for det andre vet alle i bransjen at en film tjener mer penger der enn noen andre steder ved en premiere. Det er et faktum.

Vi vet ikke hvordan fremtiden kommer til å bli. Men vi vet hvilken fremtiden vi ønsker. La oss satse på vår fortreffelighet og få det til, avslutter Bayona som snart blir kinoaktuell med Society of the Snow –basert på den virkelige hendelen om  et rugbylag styrter på en isbre i Andesfjellene. Noen overlever krasjet og befinner seg i et av verdens tøffeste miljøer for å overleve.